onsdag 10. mars 2010

Skattejakt på et gammelt loft - Del 6

Mine barn har tatt budskapet om at min kjære snille bestefar er død nesten like tungt som meg, og nå tenker jeg at det er på tide at jeg tar meg sammen. Ungene er triste fordi de har mistet verdens beste oldefar, men da vi snakket om oldefar i dag igjen kom det fram at de også er triste og litt bekymret for at mammaen ikke slutter å gråte. Det hadde nok ikke bestefar likt noe særlig, det å gråte så lenge over "en gammel utlevd mann", så nå må jeg virkelig prøve å ta meg sammen og prøve å få livet vårt tilbake til det normale igjen, til tross for at bestefar har forlatt meg... forlatt oss. Jeg prøver å si til meg selv at jeg er en voksen dame og mamma, at bestefar ble nesten 97 år gammel, at han var veldig skrøpelig de siste par årene, hørte dårlig, nesten blind, at han trengte fred nå men... det gjør ikke savnet noe mindre. Humøret og humoren beholdt han hele livet. "Minst like viktig i motgang som i medgang", pleide han å si. Hvor ble det av mitt gode humør? Jeg skal prøve å finne tilbake til det i løpet av dagen i dag.

Jeg kan jo f. eks. fortsette å vise dere antikviteter som jeg fant da jeg og min datter var på skattejakt på loftet hos mine foreldre forrige helg.

Disse nøklene har tilhørt mine oldeforeldre, -min kjære bestefars foreldre. Noen av dem har kanskje også vært bestefar sine, jeg er sannelig ikke sikker på hvor gamle de forskjellige nøklene er, eller hva de har hørt til. På loftet hos mamma og pappa finnes et skrin fylt med gamle nøkler, og alle sammen har tilhørt denne familien. Jeg har fått et lite utvalg, som jeg nå skal ha til pynt i dagligstuen vår.

Trepinnene med nøkler på husker jeg hang på spikere på veggen i rommet bak selve butikken (min oldefars butikk). Det fantes flere av dem. Én var til hengelåsen på døren til mellageret, én til uthuset, en til husets mange yttterdører, en til butikkdøren, en til hengelåsen på døren til utedoen og en til båthuset. Men det fantes også utallige skrin-nøkler der, nøkler til dører inne i huset og butikken, nøkkel til hengelåsen på trelemmen/døren foran steintrappen som førte ned til den enorme vinkjelleren, nøkler til de mange skapene, skuffene og skatollene.

Dette huset er et stort hus også den dag i dag, og det var nok enormt i forhold til hva som var normal boligstørrelse på den tiden. For oss små var huset en eventyrverden med alle sine rom og gamle flotte møbler, trapper og skap fylt med gamle, for oss litt merkelige, mystiske, gjenstander, tekstiler og klær, vakkert porselen og selvfølgelig uendelig mange bøker. Ingenting var mer spennende enn å gå på oppdagelsesferd i oldefars hus! Vi tenkte vel egentlig aldri på at dette var min kjære bestefars barndomshjem. Bestefar var den mellomste av tre brødre. Oldefar bygde huset som stod ferdig da bestefar var bare noen måneder gammel.

Jeg var alltid så fasinert av alle disse nøklene, kanskje fordi vi ungene ikke hadde lov til å røre dem? De var også forbundet med en viss mystikk, ettersom vi ikke helt visste hvilke låser de forskjellige nøklene hørte til. Nøkler var spennende!

Visst er de vakre også? Igjen har jeg tatt i bruk klart glass som kontrast til antikviteter, noe som gir nøklene et rent, lett preg til tross for at de er av særdeles rustikt metall, delvis rustet og festet med hyssing og metalltråder til slitte gamle trepinner med hakk og skrammer i. Og igjen vil jeg gjerne poengtere at kombinasjonen antikviteter og klart glass er uslåelig på grunn av kontrasten mellom det gamle, litt tunge og shabby, og det klare, glatte, rene, estetisk lette og luftige. Klart glass gir alt det gamle rustikke et lett og lekkert uttrykk.

Nå skal jeg rydde, vaske og bake... noe. Jeg vet ikke hva. Jeg vet bare at det skal dufte nybakt ett eller annet her hjemme når ungene kommer hjem fra skolen i dag, og mammaen skal se glad ut i fjeset igjen! Livet går videre, bare uten bestefar. Ikke helt uten, han er med oss i hjertene våre ♥ :0)

Jeg ønsker deg og dine en fin dag!


Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.

Flere detaljer i vårt hus finner du her: "Detaljer i mitt hus - Details in my house".





Her finner du Skattejakt på et gammelt loft - Del 1-5:

Den gamle digre kaffeboksen
Oldefars skriveskrin
Et glimt fra dagligstuen vår etter stilendringen
En sjarmerende gammel flaskekasse
Et høyreist og stilig gammelt blomsterbord

3 kommentarer:

ralfefarfars paradis sa...

Jeg synes du beskriver bestefaren din så fint- du får frem at han var mye mer enn en gammel og syk mann. Det er klart du savner han- og jeg tror ikke barn har vondt av å se at voksne også kan gråte- så lenge de forstår hvorfor. Men jeg skjønner godt at du vil være glad igjen for deres skyld. Ønsker deg en fin dag!

Minka sa...

Dette har gått meg hus forbi...Kondolerer så mye, er alltid vondt og trist å miste noen. Men ska si han var heldig å fikk ett slikt langt liv. Tankene går til dere..Og masse flotte gamle nøkler du har funnet..klems..

Ann sa...

Takk for omtanken :) Vi hadde en ganske fin dag i går, og nesten ingen tårer i dag, så nå går det heldigvis den riktige veien her...

Jeg synes disse gamle nøklene er kjempesjarmerende jeg, og de er så flotte der de ligger i vårsolen på et etasjefat av glass. Jeg har forresten tatt flere bilder av stuen i dag, slik at dere skal få se helheten i løpet av helgen :))

Ha en fortsatt fin uke!

Klem, Ann.