På lik linje med andre internettsider bruker også denne nettsiden cookies. Informasjonen benyttes bl. a. av Google.
Hvis du ikke aksepterer cookies, kan du deaktivere funksjonen. Cookies kan også slettes i ettertid hvis ønskelig.
(Dette til generell orientering, jf. EU/ekomloven 1. juli 2013).

søndag 20. juni 2010

Glassveranda feirer 1 årsjubileum!

Interiørbloggen Glassveranda ble etablert medio juni 2009, mer presist 14. juni, og nå feirer jeg 1 års jubileum! :))

Tusen takk for den fantastiske mottakelsen jeg har fått av alle dere som stadig er innom Glassveranda! Det hadde ikke vært det samme å blogge uten dere! ;)


Det har etter hvert blitt nærmere 300 blogginnlegg og 75 000 besøk, 360 Facebook-følgere og 130 google-følgere, og nye kommer stadig til. Kjempehyggelig!

Tusen takk for alle de herlige tilbakemeldingene jeg har fått i form av kommentarer under blogginnleggene, henvendelser på mail og kommentarer på bloggens Facebook-side! Det er like koselig å høre fra dere hver gang! Jeg må bare innrømme at jeg i en hektisk hverdag ikke alltid er like rask til å svare på kommentarer og mail. Jeg løper rundt i hus og hage og tar bilder og skriver, blogger og blogger, og det i kombinasjon med en hektisk hverdag, treningstimene mine, besøk, husarbeid, hagearbeid, kjøring av ungene til og fra trening og barneselskaper, musikkskolen etc. Jeg vet at mange av dere er i samme situasjon. Og jeg har nevnt det før; "Situasjonen" er jo det som kalles Livet! :)) All ære til de av dere som har blogget i årevis! Jeg vet nå hvor tidkrevende dette er! Men nå vet jeg jo også så utrolig morsomt og givende det er!!

Det har vært et innholdsrikt år. Jeg har prøvd å tviholde på min anonymitet, jeg har jo valgt å blogge om det meste her hjemme hos oss unntatt koden til alarmsystemet ;), og slik som verden har blitt føles det tryggere å forbli anonym. Janteloven er dessverre heller ikke utdødd riktig enda, jeg har derfor ikke fortalt noen i min omgangskrets om bloggen. Jeg er ikke særlig bekymret for hva folk som kjenner meg vil tenke, de vet hva vi har lagt ned av arbeidstimer i huset og eiendommen for øvrig, men jeg bekymrer meg litt over hva de andre, "periferivenner", vil tenke om oss når jeg har "lagt ut huset og halve privatlivet" på nettet. I dag er ikke bloggen linket til meg på noe vis, så det er ikke "mitt privatliv" det står om, men "en kvinne med navn Ann som ingen vet hvem er". Dermed kjennes det trygt å skrive om hva det enn måtte være jeg har på hjertet i det øyeblikket jeg setter meg ned for å skrive, men hva om "hele nabolaget" vårt besøkte bloggen daglig?... De fleste vet lite eller ingenting om meg personlig, og plutselig skulle de vite hvilke ting som står i hyllene mine, hendelser i barndommen min, når og hvor vi reiser på ferie, om migreneproblemer, hvilken musikk jeg liker, at jeg fasineres av Buddhas livsfilosofi, hva vi helst spiser, hvilken utdannelse jeg har og at svigermor er på besøk hos oss i helgen?!... Jeg vet ikke helt. Det forandrer noe... og det er, ikke minst, ikke så verst lite skremmende...

Jeg har derfor ikke fortalt omgangskretsen vår om bloggen min, og jeg har faktisk ikke dårlig samvittighet for det heller. Burde jeg det? Bloggen har blitt mitt eget lille fristed. Men det har til tider vært svært fristende å gi opp min anonymitet. Det er jo så mange fine Give-aways rundt om på bloggene som jeg gjerne skulle ha vært med i trekningen om, men hvis jeg vinner; Hvor i all verden skal så premien sendes? :S Jeg har også hatt henvendelser fra interiørjournalister og interiørmagasiner som ønsker å komme hjem til oss for å ta bilder og lage interiørreportasjer. Men hvordan si ja til dette når jeg ikke ønsker å oppgi hva jeg heter og heller ikke hvor jeg bor? Dette hadde helt klart medført et løft for besøkstallene på bloggen, og det hadde selvfølgelig også vært kjempehyggelig å kunne stå frem i et magasin som stolt eier av et hus og en eiendom som interiørjournalister ønsker å skrive om, men jeg er på bunnen en ganske sjenert og veldig, veldig privat person.

Jeg er alltid i godt humør, er utadvent, men kan være en vrien person å komme innpå. Jeg har alltid vært slik, og det føles riktig, -for meg. Jeg kan snakke fag i det uendelige, har holdt heldags foredrag for store forsamlinger med hundrevis av menneskeren en rekke ganger i jobbsammenheng, mindre forsamlinger utallige ganger, men det å skulle snakke om seg selv, ikke anonymt... det er vanskeligere! Fire av våre venner som kjenner meg ganske godt, samt min mamma, har oppdaget bloggen på egenhånd. Heldigvis er alle sammen hyggelige, voksne og pålitelige mennesker som har respektert at jeg ikke ønsker at vennekretsen min, kollegaene våre m. fl. skal kjenne til bloggen. De har fått "taushetsplikt" og overholdt den! :) Jeg frykter at det likevel bare et tidsspørsmål før flere i vennekretsen finner bloggen, og hva gjør jeg da etterhvert? Legger jeg ned bloggen? Eller står jeg frem med fullt navn (Jeg heter faktisk Ann :), ansikt og adresse? Vanskelige spørsmål som jeg enda ikke vet svaret på. Jeg har jo ikke noe å skjule, alt som står på bloggen er jo reelt, hentet fra huset vårt, hagen vår, livet vårt, hjertet mitt. Men kanskje er det akkurat dette som er så skummelt? Det å bli avkledt, helt naken og dyttet ut i full offentlighet?... Gud forby at noen skulle oppdage at jeg faktisk har et hjerte! ;))

Takk til alle dere som har lagt dere til som følgere her på bloggen, og tusen hjertelig takk for all drahjelp alle dere som følger Glassveranda på Facebook! Noen av dere har til og med sendt invitasjoner til vennene deres til Glassveranda sin Facebook-side, og dere skal vite at jeg setter umåtelig stor pris på all den hjelpen dere har gitt meg for å få gjort Glassveranda kjent blant interiørinteresserte på Facebook!

Jeg håper du vil besøke Glassveranda også i tiden fremover nå som jeg tar fatt på mitt 2. år som interiørblogger, og håper at jeg kan feire 2-årsjubileum neste sommer enten jeg da fremdeles er anonym eller ikke! :)

Takk for et særdeles hyggelig bloggeår, og ha en riktig fin start på den nye uken!

Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.

14 kommentarer:

Romantikk-takk. sa...

Grattis med 1 års jubileum. Det er opp til hver enkelt om man vil være anonym eller ikke da. :) Gleder meg til å følge deg videre uansett.:))Klem.

MarnyAlice♥Kalas Mystiske Hjørne sa...

Gratulere med 1 års jubileum☺

Syns du skal holde deg anonym eg, viss det er det du føler for!! Er opp til kvar enkelt kor mykje dei vil fortelle om seg sjøl!

Klem M♥

Jennifer sa...

Gratulerer med 1 års bloggdagen!

Takker for fine innlegg, bilder og herlig inspirasjon her. Alltid nye i deer får jeg med meg når jeg er innom din blogg.
Jeg har heller ikke fortalt mine venner om bloggen min, og ikke har jeg tenkt å fortell heller:)

Ha en fin søndagskveld.

Klem

Caroline sa...

Gratulerer så mye med 1 års jubileum.
Jeg leser alle dine innlegg, men er ikke så flink til å kommentere.
Men jeg er en fast følgevenn av deg.

Følg ditt hjerte...
Liker bloggen din uansett.

Lag gjerne et innlegg om jordbærlandet deres etterhvert som sesongen nærmer seg.
Jeg må innrømme at jeg er spent på den, har jo så vidt sett et glimt av den i et tidligere innlegg.

Klem

Anonym sa...

Hei Ann

og gratulerer med ett års dagen ,en svært vakker blogg du har som jeg ser innom hver dag!!Ja,avgjør selv du om du vil være anonym fortsatt,skjønner deg godt.Jeg har ikke blogg selv,men elsker å se innom din,så masse inspirasjon,nydelige ord , fantastiske bilder og glede her inne!

Lykke -til-klem videre fra Marie :-)))

Linda sa...

Gratulerer så masse med 1 års dagen. Ikke rart du har mange lesere, så flott blogg du har.
Ang anonymitet eller ikke, så synes jeg det er opp til hver enkelt.
Jeg har fortalt mine venner om min, og har bare positive erfaringer med det.
Lykke til viderer å det andre året. Gelder meg til å følge med:) klem

Crinoline sa...

Hei,Ann.Gratulerer med ett års jubileum.Ingen tvil om at dere legger ned et veldig stort arbeide i hus og hage.Et kompliment at du har fått forespørsel om interiørreportasjer. Hvis du føler deg mest bekvem med å være anonym så synes jeg du skal fortsette med det.Lykke til videre.

Fru Rosa sa...

Hei :)

Gratulerer med 1 år som blogger:))

Akkurat det med anonymitet er nnoe å tenke på ...Her har jeg både vist bilder av oss selv og ungene, men kaller familiemedlemmene kallenavn istedet for navnene...
Men har ikke skrevet hvor vi bor, men derimot så har jeg lagt ut bloggen på facebook så hele nabolaget leser nok bloggen min;) pytt pytt;)

Ingunn sa...

Gratulerer masse med 1-års dagen som blogger.

Er glad du blogger jeg!!

Varm klem og stå på videre og vær glad for at du er du. :)

Ingunn

Line fra huset på landet sa...

Hei Ann:) og gratulerer med 1 års jubileum!
Jeg kjenner meg veldig igjen når jeg leser dette innlegget ditt. Jeg har heller ikke fortalt venner og familie om bloggen. Men noen har allerede oppdaget den og følger den hver dag faktisk. Det er litt rart, først da jeg fikk vite det måtte jeg bare legge bort bloggen i noen dager. Men så tenkte jeg etterhvert at det var litt tullete av meg. Da begynte jeg å ta det som et kompliment at for eksempel min manns venner og deres familier holder seg oppdatert på bloggen min..og henter faktisk tips derfra også!

Vel, jeg kommer ivertfall til alltid å komme innom deg så lenge du holder på Ann. Og jeg håper det blir leeenge:)
God helgeklem fra Line

Glassveranda sa...

Tusen takk for koselige hilsener og kommentarer! :)) Kjempeinteressant å få vite litt om hva dere andre som blogger tenker rundt dette med anonymitet, -takk for alle nyttige innspill! Jeg forblir anonym også fremover, -så langt det lar seg gjøre i hvertfall ;)

Ha en riktig fin helg alle sammen! :)

Klem, Ann.

Hege sa...

Liker bloggen din kjempegodt, men har ingen interesse av hvor du bor og hvem du er. Dette bør være ditt eget fristed synes jeg. God sommer fra ei som er innom her ofte.

Anonym sa...

Kjære Ann.
Gratulerer med 1 års dagen din :-). Synes det er inspirerende å lese om livet ditt og alt det du fyller det med. Du virker som en blid, positiv og livlig dame - med maaasse overskudd og gode ideer :). Må bare beundre ditt engasjement :-). Håper du også i fremtiden legger ut gode interiørideer, tanker om å være menneske og oppskrifter på lekre, sunne matretter ;-). Lykke til videre i livet ditt. Jeg kommer til å følge deg videre både her og på FB så lenge du er "her/der." Klem, Hanni.

hufsa44 sa...

Du har en flott blogg,det er gøy å følge.Om du har valgt å være anonym er jo det helt og holdent ditt valg,og gjør det du føler er riktig.

K U N S T N Y H E T :