fredag 3. september 2010

Alle mine klokker sier...

Høsten er her!!! Er det flere enn meg som har merket at klokken rett og slett ikke strekker til lengre? Her løper vi fra den ene aktiviteten fra den ene, sommertiden er over (ikke på kalenderen men jobbmessig), ungene skal på fotballtreninger, håndballtreninger, judotreninger, svømmetreninger, på piano- og gitarundervisning på musikkskolen, og de voksne haster til og fra møter, egne treninger og min kjære som er fotballtrener for småguttene iler til og fra hele uken og også i helgene, -for da er det jo fotballturneringer! Når skal vi senke skuldrene og puste dypt inn, og ut!?! Vi er bare i begynnelsen av september og allerede står vi med hverdagens plikter og forventninger til langt oppetter ørene! Hjeeelp! Tikk takk, tikk takk! Til og fra barnebursdager, foreldremøter, doning, velforeninger, styremøter etc. etc. Jeg synes det er nesten et mirakel at folk henger med i hverdagen! Det er nok mange flere enn jeg som egentlig trenger en timeout!







Disse herlig lommeurene har vært i familien vår i generasjoner, og i dag har de fått plass på stettfatet på skjenken under det buede vinduet i dagligstuen vår sammen med bl. a. de eldgamle nøklene som jeg har vist her på Glassveranda tidligere i år. Er de ikke bra vidunderlige slike gamle lommeur? Jeg synes de er aldeles nydelige! Fasinerende på en måte. Lurer på hva som hastet i gamle dager. Tror kanskje det var mest datoer som hastet i gamle dager. Innen den og den dato måtte poteten være tatt opp av jorden. Innen den og den dato måtte høyet være i hus. Klokken var kanskje mest til å holde styr på skolestart, måltider og leggetid? Eller hva tror du? Jeg vet ikke, men klokkene de hadde i gamle dager har en helt spesiell sjarm, har de ikke? Selv blir jeg rolig av synet av gamle tallskiver og lommeur, ikke stresset som når jeg ser på min eget armbåndsur. Hva med deg?

Jeg rakk mye i dag, men ikke alt. Det viktigste som skjedde i mitt liv i dag var kanskje at jeg endelig kom i gang med treningen igjen etter en laaang sommerferie. At noe som er så bra for en skal gjøre så inni hampen vondt! Blir nok litt støl og stiv nå noen dager til å begynne med, men etterhvert blir det nok rutine igjen! Det er nesten litt rart hva vi mennesker kan klare med, kan venne oss til, er det ikke? Jeg synes vi er intet mindre enn fantastiske alle som én! :))

Ha en fortsatt fin fredagskveld, og en forhåpentligvis stressfri lørdag! ;)

Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.




3 kommentarer:

toves sammensurium sa...

Huff...jeg ble helt andpusten av å lese alt dere er med på jeg...så jeg håper at du og dine har tid til å sette dere ned og slappe av uten å titte på klokken innimellom....det må i tilfelle bli de vakre ,gamle arvestykkene du viser her!!! Men det er nå engang slik at når man får unger så må man bare følge dem opp og være med på det de også er med på...travelt,men også gøy!Men lurer på hvordan du har tid til å blogge...det er liksom ikke noe tull med de innleggene dine heller,-ikke gjort på 5 minutt liksom!!!
Kanskje...du litt som jeg,har en liten god-stund og slapper av litt og koser deg foran pc´n og ladder litt opp og blir litt inspirert?
at høsten er her er det ikke bare klokken som sier...ute er det helt utrolig flott...rett og slett spektakulært,men man merker en helt annen luft....ganske kaldt om morgenene og kveldene altså!! Ekstra godt å kose inne da...det må du også gjøre i helgen :))))

Ann sa...

Så lenge ungene synes det er gøy så er det greit, selv synes jeg det er rart de ikke synes det er FOR mye på ukeprogrammet. Den ene spiller gitar, den andre piano, den ene spiller fotball, den andre håndball, -så vi løper ikke alle samtidig til samtlige fritidsaktiviteter heldigvis. Svømming og judo er begge med på, men vi ble i går enige om å droppe svømmingen i år. De er som fisk i vannet uansett ettersom de begge har gått på svømmeskolen siden de var 3-4 år gamle, og de har jo også svømmetimer i skoletiden. Min kjære tar heldigvis unna de fleste kjøringer og møter. Jeg må bare innrømme at jeg blir helt fullstendig oppstresset av å skulle hit og dit hele tiden, mens han elsker å skulle noe hele tiden, stress for meg er ensbetydende med migrene og da blir jeg helt satt ut og gjerne i flere dager i strekk, så derfor har arbeidsfordelingen gitt seg selv de siste årene. Det som fasinerer meg er at vi er jo på langt nær alene om å ha så mye på programmet. De aller fleste vi kjenner har så mye og gjerne enda mer! Jeg skjønner ikke hvordan det kan gå bra, jeg begynte å få migrene og leddsmerter for et par år siden, etter å holdt et enormt tempo i årevis uten å ofre tempoet en tanke. Stress er ikke sunt. Samtidig er det bare fantastisk at de fleste mennesker kan holde et slikt tempo hele livet uten at det får konsekvenser! Jeg har alltid fått høre av mine arbeidgivere at jeg har en arbeidskapasitet fra en annen verden, jeg elsker tempo, men jeg har tydeligvis ikke hatt godt av det likevel... legene tror migrene mine nå skyldes stress, og at det er kroppen som sier fra om at nok er nok.
Jeg koser meg når jeg skriver blogginnlegg, hvis ikke hadde jeg nok ikke gjort det. Det samme når jeg besøker andres blogger. Som du sier det, det er slik jeg ladder opp ;)
Høsten er fin, men jeg gruer meg litt til vinteren. Vi får krysse fingrene og håpe at den ikke blir så kald som i fjor, og uansett kan vi jo alltids kose oss inne i varmen! :)

Ha en fin helg du også! :)

Klem, Ann.

Ingunn sa...

Du får sagt det! Føler det akkurat på samme måte. Vi har i tillegg 3 snekkere som jobber 6 dager i uka på huset.

Nå må jeg løpe til sofaen og mannen og desserten.

Klem ingunn