På lik linje med andre internettsider bruker også denne nettsiden cookies. Informasjonen benyttes bl. a. av Google.
Hvis du ikke aksepterer cookies, kan du deaktivere funksjonen. Cookies kan også slettes i ettertid hvis ønskelig.
(Dette til generell orientering, jf. EU/ekomloven 1. juli 2013).

tirsdag 8. mars 2016

Sports-BHen kom, og med det ble det slutt på BH-brenningen. (Noen tanker på Kvinnedagen).

"Kvinner brenner ikke BHer lenger, de brenner kalorier, broer og lyset i begge ender"...  leste jeg et sted denne uken. Ja og nei, tenker jeg da... Var det ikke slik at sports-HBen kom og den var lettere å holde ut? ;) 

Man MÅ jo trene litt og regelmessig for å klare å henge med på resten av livet, må man ikke? Jeg må ihvertfall det. Det kommer vel an på om man har en fysisk aktiv jobb eller ikke, enkelte får nok trening, og vel så det, på jobben. Men jeg er ikke en av dem, og trenger derfor å trene.

Men Sports-BH og trening...  -De to tingene er positive ting for kvinnehelsen, er det ikke? Problemet oppstår først hvis vi trener av helt andre årsaker enn å holde oss i form... 


Mange kvinner sliter i hverdagen, og ikke først og fremst fordi de skal rekke å trene. De sliter med å få tiden og kreftene til å strekke til, fordi de forsøker å leve opp til en hel rekke direkte og indirekte krav og forventninger som familien, arbeidsgiver, venner, og samfunnet rundt dem for øvrig stiller, ja gjerne også vi kvinner selv, -forventninger til hva man skal rekke å gjøre, klare å være med på, klare med... 

Vi skal prestere! Prestere i jobben, prestere på trening, prestere i fritiden, være sosiale, få med oss alle "happenings", lese de nyeste bøkene, følge med og vite hva som skjer i de mest omtalte underholdningsprogrammene på TV, og på nyhetene og i media for øvrig, vi skal kle oss i de tøffeste klærne, stråle fornøyd i bikini og se smashing ut i kjole, og samtidig skal vi handle sunne råvarer, trylle på kjøkkenet, spise store hjemmelagde gourmetmat-måltider i sosiale settinger så ofte som mulig, og uten å legge på oss, og huset vårt skal selvsagt være støvfritt og flekkfritt, plena skal se ut som den er klipt med neglesaks og en ny tøff bil skal helst stå i oppkjørselen... 

...Og hytte ved sjøen og på fjellet må vi jo selvsagt ha - og bruke - for det har jo "alle andre" både råd og tid til? Er det rart vi blir slitne? I tillegg skal ungene følges opp, hjelpes med lekser, følges til tannlegen, holdes med rene, pene klær, og de også skal helst være med på det meste for å bli "gode og engasjerte velfungerende voksne". -Og de må kjøres til og fra... 

...Alt dette er ikke bare energikrevende, det er rett og slett ikke timer nok i døgnet til å rekke alt sammen! Man må prioritere, og straks man gjør det så får man dårlig samvittighet for det man har prioritert bort... Eller enda verre: Man forsøker å rekke alt og blir dypt skuffet over seg selv når man ikke klarer det, fordi "alle de andre" klarer det jo... Jeg tror de færreste av oss brenner broer bevisst og med vilje, bortsett fra noen få ganger i livet da man MÅ brenne broer i rent selvforsvar, men for de fleste er vel problemet heller at mens man er opptatt av å brenne lyset i begge ender så faller noen av broene rett og slett ned grunnet manglende vedlikehold... 

De aller fleste av oss har vel mer enn nok med den daglige kampen mot seg selv, i hverdagen. Hverdagskampen er noe vi enkelt kan relatere til, kjenne oss igjen i, den mye omtalte kvinnekampen er det litt verre med... 

For vi må ikke glemme hva kvinnekampen handler om. Kvinnedagen 8. mars markeres over hele verden, dagen ble markert i Norge for første gang i 1915, og dette er en dag hvor kvinners situasjon og posisjon i samfunnet skal settes på dagsorden! Kvinnedagen er derfor en svært viktig dag som absolutt fremdeles bør markeres! 

I Norge er det dessverre mange som fnyser av denne dagen og ikke riktig helt skjønner hva vi skal med den, men da skal vi huske på at årsaken til at vi ikke skjønner hensikten med dagen er at tidligere generasjoner kvinner allerede har "brøytet vei" for oss norske/skandinaviske kvinner i vårt samfunn! 

Det er viktig at vi er med å markerer dagen selv om de fleste kanskje føler at vi allerede er likestilt mennene våre i samfunnet: 

- Fordi vi har mange innvandrerkvinner i landet vårt som fremdeles sliter med kvinnesynet som var i kulturen de ble født inn i og/eller vokser opp i. 

- Fordi det fremdeles er svært, svært mange land i verden hvor kvinner ikke kan leve like fritt i samfunnet, likestilt mennene, og ikke kan ta den samme utdannelsen og ha de samme verv og posisjoner i samfunnet og næringslivet som menn. 

- Fordi det fremdeles finnes menn som tror på at de er mer verdt enn sin livspartner. 

- Fordi det fremdeles finnes gutter og menn som tror de har rett til å bestemme over kvinnene i livet sitt. 

- Fordi det fremdeles finnes menn som tror at overgrep mot jenter og kvinner er OK. 

- Fordi det fremdeles finnes gutter om oppdras til å tro at søstrene hans er mindre verd fordi de er jenter.

-Og enn så lenge at disse problemene finnes i samfunnet, er IKKE kvinnekampen og den årlige markeringen av Kvinnedagen gått ut på dato! La ikke datoen bli brukt til å gjøre narr av BH-brenningen på 70-tallet! La ingen si at Kvinnedagen ikke er viktig nå lenger! - Fordi handlingen og datoen symboliserer noe langt viktigere enn et ildpåsatt kvinneplagg, den symboliserer kvinners selvfølgelige rett til å bestemme over egen kropp og eget liv selv, -en "selvfølgelig rett" som dessverre ikke er en selvfølge i alle samfunn i 2016, heller ikke i alle samfunn i Norge. 

Menn er selvfølgelig svært verdifulle - vi elsker jo mennene i livene våre; pappaer, bestefedre, sønnene våre o.s.v. - men poenget er at de er ikke mer verdt enn jentene/kvinnene! Det at de er menn gjør dem ikke til bedre ingeniører, bedre arkitekter, bedre leger, bedre advokater, bedre sjåfører, bedre styreformenn eller bedre sjefer! Men det finnes dessverre menn som faktisk tror det, den dag i dag, også i Norge.


Heldigvis bor vi i et land hvor veldig mange menn allerede vet å sette pris på - og heier fram - kvinnene i livet sitt, og derfor også bidrar med den største selvfølge til å lette "hverdagskampen" på hjemmebane ved å ta sin del av ansvaret for, og arbeidet med, hjem og barn. Men dessverre er det ikke alle kvinner i alle land som er like heldige, og heller ikke alle kvinner i Norge, og nettopp derfor er likestillingskampen minst like viktig å sette fokus på nå - og sannsynligvis også i mange tiår inn i fremtiden - som for 50 år siden!

Hold liv i Kvinnedagen, bidra til det så godt du kan, og du er selvsagt velkommen til å dele dette blogginnlegget i sosiale media hvis du føler for det. Ha en riktig fin dag videre, og - ikke minst - gratulerer med dagen alle kvinner! :0)

Ann, Glassveranda.

Følg gjerne Glassveranda for regelmessig påfyll av inspirasjon til hus, interiør, hage og uterom:

2 kommentarer:

ANETTESHUS.COM sa...

Hei, Ann. Jeg leter etter eposten, men finner den ikke ;) Har du lyst til å dele den? Jeg skulle sendt deg en mail.

Klem
anette / anetteshus

(post@anetteshus.com)

Ann sa...

Men hei Anette! :))
Beklager, så ikke denne før i kveld, men har nå sendt deg en mail ;)

Klem, Ann.

K U N S T N Y H E T :