Tekst ovenfor hjemme hos oss

Hjemme hos oss - A glimpse of my home

klikk for å lese

Velkommen! Glassveranda har blitt ny! Øverste delen av nettsiden har fått innholdsrike, men oversiktlige, bildemenyer. Denne delen er statisk, men funker slik:
Klikk på et bilde for å lese hele artikkelen. Saken du velger kommer da opp, i sin helhet, nedenfor de statiske bildemenyene! God lesning!ღ
Welcome! Click a thumbnail to read more. The article of your choice will appear below the menu of thumbnails. Happy reading!ღ

Hjemme hos oss - A glimpse of my home

Tekst ovenfor jul hos oss

Jul hjemme hos oss - Xmas in my home

Kikk for å lese

Klikk på et bilde for å lese artikkelen. Saken du velger kommer da opp, i sin helhet, nedenfor de statiske bildemenyene!
Click a thumbnail and the article of your choice will appear below the menu of thumbnails!

Jul hos oss - Xmas in my home

tirsdag 5. januar 2010

Vår på Glassveranda!

Nå har jeg vært i julemodus i flere måneder, men på søndag startet prosessen: Julemusikken på Glassveranda er lagt vekk for denne gang, julebanneren fjernet, jule- og nyttårswidgetene slettet. Vi har hatt en nydelig jul, og hadde en helt fantastisk fin nyttårsfeiring hjemme hos oss sammen med våre nærmeste venner, men nå er det nok! Nå ryddes julen bort. Nå er det vååår på Glassveranda!

Nå er det januar, og jeg har funnet frem viljestyrke, stå-på vilje og selvdisiplin! Nå skal middelhavskost, treningsrutiner og soverutiner 100% på plass igjen og det skal skje raskt! Kroppen er utslitt etter snart en måned i strekk med julemiddager, brødmat, brus, vin, desserter, sjokolade, slurv med treningsrutiner og jeg har også blitt fullstendig døgnvill! Kroppen klarer ikke mer! En liten trøst er det likevel at jeg neppe er den eneste...








N
å drømmer jeg om våren, sene lyse sommerkvelder på terrassen, varmen fra solen, nakne tær på varme svaberg, travle humler som suser forbi, ferske jordbær, duften fra de blomstrende syrinene, fra krydderhagen, fra havet. Frokost på terrassen, soltørket hår, den varme myke vinden i ansiktet mens vi cruiser ut fjorden i båten, timene på dekk med fiskestang og solhatt, en god bok på terrassen under epletreet, lyden av måkene, lyden av løvtrærne som rasker varsomt i den varme sommervinden, solkrem, sommerkjole, sommer! Visst er det en nydelig årstid... I april begynner trærne å få grønne friske blader, det er en stund til, men tiden frem mot sommeren pleier å gå fort! Vi skal ha påske derimellom også, solen har snudd og det går allerede mot lysere tider! Åhh som jeg gleder meg til våren! Solveggen i mars er jo heller ikke å forakte! Med nyplantede påskeliljer og krokus i krukke som må tas inn om natten, grillmat, klissete barnefingre med litt ull fra vottene og appelsinsaft på, blide små fjes med kakaobarter og solbriller på! Det er virkelig en nydelig tid vi har foran oss!









S
elv skal jeg begynne å pakke snart! Det er bare litt over en uke til vi reiser til Gran Canaria!!! Iiiiii! Ja jeg gleder meg noe veldig!! Det er ikke akkurat det mest kulturelle stedet i verden, hverken med tanke på mat, kunst, interiør eller arkitektur, men det er sol og det er varme, bassenggøy sammen med ungene, kveldsturer langs strandpromenaden kun iført sommerkjolen og sandalene, rare butikker og mat på restaurant, -og det holder for meg det i massevis på denne årstiden! Vi skal bare slappe av og nyyyyte! Det har vært så kaldt ute i den senere tid, at jeg tenker det skal bli ekstra godt i komme til sommeren denne gangen. Det kjennes som om vinteren blir så utrolig mye kortere også, når man får noen uker med sommer, sol og varme på Kanariøyene rett etter jul. Vi var der i fjor i januar også. Det inngår i Resten-av-vårt-liv planen vår :) Livet mitt synes å være inndelt i tydelige faser:


Fase 1: Studentlivet (7 år) = Lange ferier til Italia og/eller Frankrike + Kanariøyene hvert år i desember/januar sammen med min kjære.

Fase 2: Vi-bygger-hus livet (12 år) = All fritid og alle inntekter, også ferieukene og feriepengene, brukt på huset. Ingen ting igjen til reiser.

Fase 3: Etter husbyggingen (2008 og resten av livet for håpentligvis, derav navnet "Resten-av-vårt-liv planen" :)) = Sommerferie på den franske riviera + Kanariøyene hver vinter + Romantisk langweekend hver høst eller vår sammen med min kjære. I 2008 gikk den romantiske langweekenden langs den franske riviera til Piemonte, i 2009 til Venezia og nå i 2010 planlegger vi Sardinia, så det ser ut til at vi nesten alltid ender opp i Italia! Akkurat som da vi var studenter! Men Italia er et nydelig land, spekket med natur, kunst og kultur, vi kjenner landet godt, vi forstår språket, vi trives godt der og vi har mange gamle, gode venner der fra studietiden, så hvorfor ikke! :)

Det var forresten en av de fineste opplevelsene jeg noensinne har hatt, turen vår til Piemonte i april 2008. Vi fløy tur/retur Nice, men hadde leiebil som ventet på oss i Nice. Det var første ferieturen vår etter 12 år med husbygging, og vi hadde en skikkelig "slipp fangene løs det er vår!"-følelse da vi dro, svært spente, litt smånervøse fordi det var lenge siden vi hadde reist noe sted, og skrekkelig engstelige for det å levne ungene hos besteforeldrene. De hadde bare ligget borte (hos besteforeldrene) et par ganger før, og da hadde jeg sittet klar hele natten og visste at jeg kunne hente dem på ti minutters varsel dersom noe. Nå skulle vi reise fra dem i fem dager, og vi skulle til et annet land langt, langt borte! Men ungene gledet seg til å overnatte hos bestemor og bestefar. Ytterligere et sett besteforeldre satt klar til å ta over/bidra straks dersom noe, og så dro vi!

Da vi landet på flyplassen i Nice var all angst over! Der var den! Stranden! Og solnedgangen! Alle husene! Restaurantene! Alt så helt likt ut som for 12 år siden! Bare vi var blitt eldre. I det jeg gikk ut av flyet var alt glemt. Alle timene, dagene, ukene, månedene...tiåret med snekring, sagflis, muring, pussing, pussestøv, sparkling, maling... alt sammen! Vi hentet den flotte leiebilen og dro rett på hotellet. Vi skulle bo på et hotell vi bare kunne drømme om da vi var studenter! Det med de skjønne smijernsterrassene og utsikt over hele rivieraen som vi sett og drømt om så mange ganger tidligere! Som vi koste oss da vi satt der ute på smijernsterrassen samme kveld og nøy et glass champagne mens vi hørte bølgene som bruste innover mot sandstranden rett nedenfor. Vi var tilbake på rivieraen igjen! O store lykke! :)


N
este morgen var vi tidlig oppe! Vi måtte ha med oss hele soloppgangen, må vite! Det vil si vi trengte ikke stå opp. Vi åpnet terrassedørene og så satt vi i sengen og drakk caffè latte og spiste varme myke croissants mens vi så på stranden, bølgene og soloppgangen. Mens disen som nesten alltid ligger som et slør over rivieraen tidlig om morgenen sakte forsvant, kledde på oss våre peneste sommerklær, satte solbrillene i håret og så gikk vi ut! Varmen slo i mot oss! Og det var bare april! Så godt det var å gå i sandaler i april! Vi startet bilen og la ut på opplevelsesreisen. Vi skulle kjøre til Piemonte i italia på den vanskeligste veien, den skjønneste veien, kystveien, veien som krongler seg forbi alle strendene, alle båtmarinaene, alle steinhusene, markedene, langs hele rivieraen! Nice, Eze, Monaco, Menton, Ventimiglia! Sommervind i håret, solbrillene på nesen og med Ivano Fossati i CD-spilleren! Den ultimate feriefølelsen kom øyeblikkelig over oss!! Det var bare helt fantastisk! Men dette er en interiørblogg, ikke en reiseblogg, så nå må jeg vel gi meg.

Det er viktig å ha slike ting å se frem til når man bygger hus, bygger om hus, bygger på og pusser opp. Det er viktig å tenke på at det bare en snakk om en periode i livet, ikke resten av livet. Mange blir svært fortvilet, kanskje handlingslammet, når de står midt oppi det, og da må man endre fokus et øyeblikk for ikke å knekke. Det er tungt å bygge hus, og vi og mange med oss har gjort ved siden av heltidsjobb. Og kanskje også mens man har småbarn. Ja det er kjempetungt! Men det er midlertidig. Når huset er ferdig og du sitter i cabrioleten på rivieraen i din beste sommerkjole og sommervinden i håret, er alt slitet fort glemt. En slik rekreasjonstur burde alle slitne husbyggere unne seg etter alt de har vært igjennom. Vent heller med å investere i ny sofa og reis på kjærestetur sammen!










Jeg tror det er slik med mange ting i livet, møter man motgang er det viktig å holde drømmene i live, se fremover og tenke at dette skal vi jammen klare! Dette skal vi igjennom fordi alternativet ikke er noe alternativ! Har du gått opp femten kilo og ikke holder det ut lenger, så vet du hva du har å gjøre. Det er tungt å trene, tungt å legge om kosten, men alternativet er verre, tyngre. Alternativet er å være misfornøyd med seg selv, kanskje bli enda tyngre, enda mer misfornøyd. Er det egentlig noe alternativ? Nei, vi gjør det som kreves fordi det ikke finnes noe godt alternativ! Vi må trene, vi må legge om kosten for å nå målet, og så gjelder det i være konsekvent, være målbevisst! Har man strøket til eksamen er det enkleste å gi opp, men er det noe godt alternativ sammenlignet med det å ha alle papirene i orden den dagen du skal ut i arbeidslivet? Fram med bøkene, oppmelding til ny eksamen og så er det bare å pugge! Blir du kronisk (men ikke dødelig!) syk, så kan du jo legge deg ned å gi opp og synes synd på deg selv. Klart det er et alternativ, men det er et fryktelig dårlig et. Det er bedre å prøve å finne ut hva som skal til for at du skal ha det bra i hverdagen og tilpasse deg den nye situasjonen. Blir du bedre av å trene mer, spise riktigere, sove mer, endre medisinene, slutte med medisiner? Da gjør du det som kreves for å ha det bedre. For hva er alternativet? Det trenger ikke være store utfordringer det er snakk om heller: Liker du ikke furuveggene, furutaket og furumøblene i stuen din, så kan du jo enten overse det hele, erge deg over dette ytterligere noen år, eller så kan du rett og slett ta å male alt! Jeg vet hvilket alternativ jeg ville ha valgt.

"Be enthusiastic! Nothing great was ever achieved without enthusiasm!" (R.W. Emerson).
Fritt oversatt: "Vær entusiastisk! Ingenting av betydning er noensinne oppnådd uten entusiasme!"

Kunsten er å aldri tape målet av synet. Vi bygget ikke hus på den måten vi gjorde det fordi vi hadde for mye fritid. Vi gjorde det fordi vi begge alltid hadde drømt om et stort, fint, varig hjem hvor vi kunne kose oss sammen med ungene resten av livet. Hus koster. Små utrangerte hus koster mindre. Et par millioner koster de uansett fort hvor små og dårlige de er, og da sier det seg selv at dersom du ikke har en særdeles godt betalt jobb, rike foreldre eller har vunnet i lotto så er det bare en ting å gjøre for å nå drømmen. Det er bare å brette opp ermene, si farvel til fritid, ferier, hobbyer, anstendige klær, make-up og venner i en tiårsperiode og sette i gang! Alternativet er å slå seg til ro med et mindre hus. Det er jo det mer normale å gjøre. De færreste stoler nok på seg selv, egen målbevissthet (les: stahet!) og arbeidskapasitet til å våge å sette i gang et tiårs-prosjekt av denne størrelsen ved siden av heltidsjobben og med små unger. Vi gjorde det, men jeg vet ikke om jeg vil anbefale det. Dette er ikke for alle. Men alternativet var ikke noe alternativ for meg. Jeg ville ha drømmehuset. Koste hva det koste ville! (Da mener jeg venner og fritid, lånesummen begrenser seg som oftes selv når man ikke har egenkapital ;))

Hvem er så denne Ivano Fossati som vi hører på når vi er på rivieraen? Du kan lytte til musikken hans nedenfor på den nye visuelle Ipoden her på Glassveranda! Lytt til musikken, tenk på de turkisgrønne bølgene mot bruser inn mot sandstranden, barføtter i varm kritthvit sand, flagrende hår og de tynne hvite klærne i sommervinden, duften av blomster, basilikum og frukt, duften av solkrem og havet, solen som varmer ditt glade solbrune ansikt... Jeg kan på det varmeste anbefale deg å legge ferien til rivieran. Og har du aldri vært der.., -dette er en opplevelse for livet!














N
edenfor på min visuelle Ipod finner du også flere av mine favorittartister. Melody Gardot er bare helt fantastisk, det samme gjelder Diana Krall. Marcin Wasilewski er intet mindre enn et geni, og Eric Satie har du kanskje hørt før på Glassveranda. Ivano Fossati er rivieraen, Provence, Piemonte, Calabria! Den sangen jeg synes er det flotteste av alle sanger i hele verden finner du også der. Lucio Dalla skrev denne sangen, Caruso, som har vært fremført av Pavarotti, Bocelli og en rekke andre store tenorer i løpet av årene. Dette er ikke en gammel sang slik mange tror. Dalla skrev sangen i 1986 som en hyllest til den italienske tenoren Enrico Caruso. Jeg har valgt en versjon fremført av Lucio Dalla selv. På Ipodn nedenfor finner du også musikk av Seal, Macy Grey og Esperanza Spalding. Sistnevnte er også genial, men jeg er redd hun kan bli for jazzete for flertallet, så jeg har klart å begrense meg til én sang. Alt dette er musikk jeg hører på til daglig. Håper du liker den.


Bildene jeg har valgt å vise dere i dag er fra vår egen sommerhage og våre uterom. Kanskje har du sett noen av dem før. Uterom er også rom som skal innredes, og kanskje har du egne byggeplaner i år? En paviljong? Et drivhus? Håper da bildene kan være til inspirasjon. Sommeren er vel uansett planer noe mange drømmer om nå på den kalde og mørke årtiden, og nå som julen uigjenkallelig er over for i år? Håper bildene og musikken varmer deg en kald januarkveld! Sku volumet på Ivano Fossati litt høyt, og begynn å planlegg sommerferien! Salget på flybilletter begynte bl. a. på norwegian.no i dag og dessuten er det er vår! Det er i hvertfall liiiike før! ;)

Ha en fortsatt fin uke! :)

Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.


8 kommentarer:

Villa von Krogh sa...

Tusen takk for award! Og for et nydelig innlegg du har laget.
Ja det er tungt. Noen tårer er felt, men lykke venter oss i nytt hjem. :)

Ha en flott kveld! Klem A

Ingunn sa...

Takk for et langt og fint innlegg som ga meg mye. Både inspirasjon og fakta. Jeg kjenner meg litt igjen i deg, selv om du nok er ennå mer målrettet og har en bedre smak enn meg. Kanskje du ble mer stimulert da du var liten. Selv plukket jeg poteter og ferierte hos slektninger og så knapt verden før jeg ble voksen. For i starten sparte vi fordi vi ønsket å bo bra. Men nå har vi både bolig og ferie og bil og fine klær. Rart hvordan ting kan endre seg.

Varm klem og fin uke til deg fra meg

My home is my Castle - by Kari sa...

For et herlig innlegg :))
Nyyter bildene dine, er så vakre, alle sammen..

Her er det og hverdagen igjen, veldig godt å komme tilbake til normalen igjen:)
Heldige du som skal til syden.Jeg blir med i kofferten jeg ;)

Ha en fin kveld og kos deg
Klem,Kari

Glassveranda sa...

Ja lykke til i nyhuset Anine! Det ser ut til å bli knallbra!!! Tipper det meste av slitet er glemt allerede i løpet av våren nå når dere endelig er på plass i nyhuset og bare kan koooose dere! Skjønt det tar nok litt tid fra dere er ferdige til dere er helt ferdige, men nå er nok det verste helt klart over! :)) Gratulerer så mye med ny residens forresten!!! :)

Ingunn: Koselig at du likte innlegget, men som min bestemor i nord pleide å si det: "Di tullmus!" :)) Jeg er nok mer besatt enn målrettet, og smaken varierer veeeldig fra person til person :) Jeg kan tenke meg at mange av dine lesere synes mitt hjem er håpløst gammeldags. Du er en "smule" flinkere enn meg til å invitere ultramoderne designmøbler og -lamper inn i hjemmet ditt, mens vi har det ganske... konservativt? i forhold :))Når det gjelder interiør så var jeg VELDIG stimulert på den siden. Min mor jobbet som interiørarkitekt da jeg var liten, og tok ofte med seg jobben hjem... jeg boltret med allerede som seksåring i tapetprøver, fargekart, tekstilprøver, klipte og limte sammen til de matchet, fant møbler og lamper i møbelkataloger som passet inn i rommene og håpet mesterverkene mine skulle bli godkjent av mamma. Hun lærte meg effekten av stående striper, liggende striper, mørke endevegger, mørke tak, bruk av kontrastfarger, komplementærfarger etc. Jeg er ikke sikker på om jeg forstod at dette hun gjorde var jobben. Jeg så på dette som at vi lekte sammen! :)) Dette med interiør var kjempegøy! Det oppdaget jeg svært tidlig!! ;) Mine foreldre har et aldeles nydelig hus. De har strippet et gammelt klassisk, digert, Sveitserhus og bygd det opp igjen fra grunnen av selv. De brukte nærmere ti år på den jobben. Et praktbygg! Min mor igjen har en helt annen interiørstil enn meg. Huset er knallstilig, men svært annerledes enn vårt. Kanskje jeg må høre med min mor om jeg kan få lov til å blogge interiørbilder derfra. Kunne vært morsomt å vise, og lese om, her på Glassveranda :) Mye inspirasjon i dét hjemmet, må vite!

Feriene våre da jeg var liten bestod hovedsakelig av teltturer til Sverige og vi kjørte rundt i en Volvo Amazon!!! Der lærte jeg virkelig hvordan jeg IKKE skulle feriere når jeg ble stor! :DD Amazoner har nesten ikke vinduer bak! Og telt... jeg hadde en vanvittig gresspollenallergi da jeg var liten! :Z... Men da jeg var 12 år reiste vi for første gang til U.S.A. sammen min bestefar, og DA ble jeg fullstendig bitt av reisebasillen! Jeg ville reise langt når jeg ble stor, se helt nye ting, smake helt ny mat, se helt ny kunst, høre helt ny musikk etc. Jeg ville oppleve!!! Jo mer desto bedre! Så da jeg var 18 dro jeg :)) http://glassveranda.blogspot.com/2009/10/alt-det-vakre-i-provence-stil.html

Tusen takk Kari! :) Vi kan prøve, -om du går inn i kofferten! :O) Ja vi gleder oss veldig alle sammen nå til denne turen! Ungene er helt fullstendig elleville allerede! :))

Ha en fortsatt fin kveld alle tre :)

Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.

Lilli@Home sa...

Kjenner jeg gledr meg til sommeren når jeg ser de flotte bilde dine.

Viktig å ta vare på hverandre i hverdagen, og da er det lurt å reise bort slik som dere gjør, samle mange gode minner og få mest mulig ut av dagene før en vender hjem igjen.

Vi må være flinkere å nyte dagene, noe jeg kan si at jeg må nok lære meg å gjøre... da jeg leste innlegget ditt, og ser for meg alle minnene du har til reisene dine kom jeg på et dikt som jeg leste her om dagen på den nye kalenderen min som henger på kontoret fra sjømannskirken. Den har ikke relasjoner til det å reise, men handler rett og slett om å leve livet. Diktet er skrevet av Henry Drummond og er som følge:
"jeg skal jo bare en gang vandre gjennom denne verden. Alt det gode jeg kan gjøre, all den vennlighet jeg kan vise noe menneske, må jeg gjøre nå - må jeg ikke utsette og forsømme, for jeg kommer aldri denne veien igjen."

Derfor er det viktig å nyte livet...reise ..og samle gode minner. Han en riktig flott ferie. Hilsen Lilli

Smula sa...

Fant bloggen din i dag og det er jeg jammen glad for! Allerede en av mine favoritter :o)
Klem fra Smula

Ingunn sa...

Takk for svar som jeg koste meg med. Jeg er glad du deler med oss andre.

Klem og ha en fin-fin ukeslutt Ann.

Ingunn

Ingunn sa...

Det hadde vært kjempekjekt å se bilder fra din mors hus og. Tipper det er stort og fint, men kanskje mer farger?

K U N S T N Y H E T :